Min lange, harde og nesten umulige reise mot håndlagde, lokale, økologiske og naturlige produkter

I fjor høst laget jeg min elskede ringblomstsalve – som hvert år. Jeg sverger til den! Det finnes ikke noe bedre for huden min og potene til hunden min. Jeg dyrker mine egne ringblomster og får bivoks lokalt. Det eneste jeg ikke får tak i her, er olivenolje.

Da jeg silte den uttrukne oljen etter cirka åtte uker, satt jeg igjen med bladene og litt olje – altfor godt til å kaste. Så fikk jeg en idé: hvorfor ikke ha det i en håndsåpe? Jeg kjøpte en såpebase, smeltet den, blandet den med ringblomstoljen – og vips! Ringblomstsåpe.

Hindring 1: Hvorfor inneholder «naturlig» såpe noe skummelt som heter «natriumhydroksid»?

Men … jeg leste merkelappen på såpebasen mer nøye. Hva er alle disse ingrediensene? Og hvorfor? Det hørtes ikke særlig naturlig ut – og enda mindre økologisk. Så jeg begynte å undersøke: hvordan lager man såpe? Det hørtes veldig skummelt ut til å begynne med, med alle advarslene om lut. Jeg måtte lære mye om det. Hvordan kan jeg bruke noe på huden hvis det er advarselsmerker over alle ingrediensene?

Du må virkelig forstå hvordan såpelaging fungerer. Det er ikke «kjemisk» i den skadelige betydningen – det er bare en reaksjon: forsåpning, og all luten er borte i prosessen. Ingenting skadelig for miljøet. Du må bare være veldig forsiktig når du lager såpe. Greit, det kan jeg leve med.

Hindring 2: Lokale ingredienser til såpe?

Men … da jeg studerte alle disse såpeoppskriftene der ute og begynte å forstå hva superfatting er, og hva alle oljene og fettene betyr og gjør, begynte jeg å lure: kan man gjøre det lokalt? Ja, det kan man faktisk! Hvis du bruker talg i stedet for oljer, kan den komme fra lokale kuer. Og her har vi mange av dem.

Så, hvordan lager jeg talg? Ok, det hørtes ikke altfor komplisert ut. Jeg trengte bare litt godt råfett. Og der var den – hindring nummer 2. Du får ikke tak i rent fett her i Norge! Jeg bor ganske landlig, som betyr at vi ikke har en slakter. Og hvor mange slaktere finnes det igjen? Ikke mange! Jeg spurte i kjøttdisken på butikken, og de sa de skulle prøve. Jeg hørte aldri noe tilbake fra dem.

Tilbake til oljene. Olivenolje, kokosolje, sheasmør, kakaosmør, ricinusolje … ingenting av dette produseres her. Men jeg kan i det minste prøve å støtte en liten nettbutikk – og der hadde jeg flaks. Endelig! En lokal nettbutikk for såpelaging. Og de gjorde det virkelig godt: med en håndskrevet lapp som velkomst på min første bestilling, en e-post som ønsket meg velkommen tilbake da jeg bestilte igjen, og konkurransedyktige priser. Vanligvis – for eksempel med økologisk stoff til bivoksarkene mine – er prisene i norske nettbutikker minst det dobbelte sammenlignet med andre steder. Dessverre får jeg ikke alt fra denne butikken. Uansett – der gikk drømmen min om håndlagd såpe av lokale ingredienser.

Hindring 3: EU-sertifisering (selv om Norge ikke er med i EU!)

Jeg ble overrasket over å oppdage at såper ikke bare faller inn under kosmetikklovgivningen, men også under EUs regelverk. Norge er ikke med i EU, men alt må være i tråd med EU-reglene. Selv om jeg bare selger lokalt. Dette er en annen diskusjon, hvordan EU utpresser land utenfor EU – men! Det er en annen side av saken, og du får snart vite hvorfor.

Dette betydde at jeg trengte en EU-sertifisering for hver såpeoppskrift, kalt en CPSR (Cosmetic Product Safety Report). Og det koster penger, selvfølgelig. Mye. Jeg var nær ved å legge bort hele ideen da jeg tenkte: nei – jeg vil virkelig gi folk ren, økologisk såpe! Så jeg gjorde flere undersøkelser og var endelig klar til å gå sertifiseringsveien (etter mange, mange tester av oppskriftene mine, selvfølgelig – for du kan ikke endre noe etterpå).

Hindring 4: Sikkerhetsdatablad for hvert produkt i såpen min

Oppskriftene mine er gode, men hvert eneste produkt jeg bruker i dem krever detaljert informasjon. Og de fleste ingrediensene trenger et såkalt MSDS (sikkerhetsdatablad), IFRA 51 (International Fragrance Association Report) og allergendokumenter. Min norske favorittbutikk la dem til og med ut for nedlasting på nettsiden sin. Fantastisk! Men hva med de jeg ikke fikk tak i der?

Da jeg gravde dypere, ble jeg overrasket over det jeg fant ut. Alt ble erklært som rent og økologisk, men hvis du så nærmere etter, var det ikke mer informasjon. Jeg kontaktet produsentene – ingen svar. Eller, i ett tilfelle, henviste de til den lille skriften der det sto at det bare var til dyrebruk. Ingenting om det i produktbeskrivelsen. Å få et sikkerhetsdatablad fra produsentene av noen råvarer var enten en utfordring eller rett og slett umulig.

Hindring 5: Mye er ikke som annonsert!

Jeg har lært en viktig lekse på den harde måten: ikke kjøp noe på Amazon, les alt med liten skrift, og hvis du er avhengig av viktige dokumenter for råvarene dine, ta kontakt med butikken eller produsenten før du kjøper.

Jeg oppdaget også at mange produkter kommer fra noen skumle steder. Ikke som annonsert! Bedrifter selger ting på en måte som får forbrukeren til å tro at det er lokalt, men et eller annet sted i den lille skriften finner du ut at det kommer fra Kina, India osv. Jeg måtte kaste mye i søpla og finne produkter som tilbyr alle dokumentene jeg trengte – ellers kunne jeg ikke lage såpe. På en måte var jeg glad for at dette skjedde, for jeg lærte en verdifull (og dyr) lekse: grav dypere. Ikke bare stol på det som reklameres!

CPSR-prosessen kan være tøff, og det kan være svært frustrerende å finne leverandører som faktisk selger det de reklamerer for – og som kan legge fram de nødvendige dokumentene. Men kundene mine kan være sikre på én ting: de får virkelig håndlagd såpe med økologiske ingredienser, i samsvar med EU-reglene. Ingenting skadelig i den.

Er alt bare svindel?

Dette fikk meg til å tenke – spesielt etter en opplevelse med bivoks fra Amazon som jeg ville bruke til bivoksarkene mine (lokal bivoks var vanskelig å få tak i på den tiden). Eller bentonitten som ikke var merket til kun dyrebruk. De ble solgt av tyske firmaer og markedsført som 100 % rene og økologiske.

Da bivoksen kom, sto det «Made in China» på etiketten! OK, jeg måtte leve med det inntil jeg kunne få tak i lokal bivoks igjen. Men etter å ha vokset 40 ark, oppdaget jeg at de ikke festet seg i det hele tatt! Jeg prøvde igjen med mer furuharpiks – de festet seg fortsatt ikke. Det var da jeg gravde dypere i denne «bivoksen» fra Kina.

Den luktet egentlig ikke som bivoks. Jeg fant ut at det var ren svindel – ingen ekte bivoks overhodet. Alt gikk i søpla, og jeg bestilte lokalt til tredobbel pris. Lurer du på hvorfor alt som er håndlagd, med økologiske og «bevisste» ingredienser, er så dyrt? Nå har du svaret! Og ja – straks jeg brukte ekte bivoks, ble arkene klebrige.

Her om dagen viste en nabo meg stolt at denne sjokoladen var fair-trade – helt til jeg leste hele merkelappen. Der sto det at denne «fair-trade»-sjokoladen kan blandes med vanlig sjokolade. Så hvordan skal jeg vite hvor mye av denne sjokoladen som faktisk er fair-trade? Men den hadde en stor etikett på seg! Ser bra ut, ikke sant? Nok en svindel.

Alt dette har kostet meg mye penger, og jeg stoler ikke lenger på noe jeg leser ved første øyekast. Det får meg også til å lure på hvordan de kom gjennom EU-regelverket. Men det er bare én ingrediens, så kanskje de ikke trenger all dokumentasjonen – eller de selger det bare ulovlig inntil noen spør.

Det tyske firmaet som selger bentonitt til dyrebruk, ble ikke bare kjempesint på meg – de truet meg til og med! Kan du tro det? Noen ble redde – og det bør de være!

Resultatet av alt dette

Jeg har lært mange lekser i denne prosessen (og tapt ganske mye penger). Det har dyttet meg enda mer i retning «lag det selv»! Du må bare gjøre veldig grundig research og grave dypt – virkelig dypt.

Til slutt kom jeg gjennom sertifiseringen – med rene og dokumenterte, EU-kompatible råvarer. Det betyr at produktene mine er 100 % det jeg sier de er – naturlige, økologiske, rene, bra for deg!

Faktisk er produktene mine mye mer enn jeg sier, fordi jeg ikke har lov til å nevne fordelene som ingrediensene i såpen min har for huden din! Morsomt, ikke sant? Jeg holder meg til det som er tillatt og det som ikke er – selv om de fleste bedrifter ikke bryr seg. Jeg gir ikke opp, og jeg skal lage enda mer av dette! Du finner mer informasjon om produktene mine i butikken min.